«Folk jeg var glad i
har gått foran og kvistet løype
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.»

Kolbein Falkeid

    

Fjelløer i Hjellelia.

Fra gammelt av hadde begge gårdane på Hjelle løer og slåtteteigar langt oppe i fjellsida, for å utnytte dei muligheiter som var.

I dag kan ein bare tenke seg til slitet og arbeidet som vart lagt ned år etter år, ikkje bare med å slå og høste, men også med å bygge opp og vedlikeholde både hus og område. Lia har her fleire langsgåande platålignande områder, slik at det her var mulig å få nokre slåtteteigar ut av området.

Her ser en rester etter kjøreveg for hest og slede

Vegen opp kan ha gått opp Langberget over Hamrane og inn på det som idag er skogsvegen på Støylen, videre opp fra Merkingsmyra og da fulgt grensa mellom bruk 1 og 2 opp til utmarksløene. 

  

Gamle steinmurar som er lagt opp i grense mellom slåtteteig og utmarksområdet ellers.

Idag er området trolsk og tilgrodd.

 

Litleløtomta.*   Murane som står igjen etter sjølve Slåtteløa. 

* Navnet på denne løa er bl.a. omtalt i dokument fra jordskifteretten i bl.a 1954.

 

 

     

Restene etter Fjelløene ved "Kvilebenken" er no også påvist.

Disse tuftene er omtalt i grensegang papirene fra 1830, som løtufter.

Det er derfor sansynlig at dette er rester etter løer som var i bruk tidlig på 1700 tallet.

 

- Om Hjelle

 

 

 

Namnet Hjelle tyder flate eller avsats i landskapet. Det er usikkert å datere gardar på bakgrunn av gardsnamn, men det er likevel verdt å nemne at namn som fortel om naturfenomen og -formasjonar, og som ikkje er satt saman av fleire ord, vert rekna som den eldste typen stadnamn i Norge.