Førhistorisk gardstun på Hjelle er enda ikkje blitt lokalisert, men i forbindelse med kraftutbygginga, blei det i 2017 lokalisert varmegroper på flata vest om tunet.
Området mellom fylkesvegen og rørtraseen er ansett som sansynlig plass for tidligare gardstun.
Det er arkeologisk anerkjent at tunet på ein gard har blitt flytta innenfor gardseininga over dei fleire tusen åra garden har vært i drift, men her er også dokumentasjon fra fylket som viser at ein og samme stad har blitt nytta som gardstun over meir enn 2000 år.
Dei første dokumenta om gardane på Hjelle er datert heilt tilbake til 1328,der ein i Bjørgvin Kalveskin får opplyst at presten i Førde eigde partar i garden.
Garden har no vore i familens eige sidan 1919, noke som er blandt det lengsteigande i historia.
Målet er at du her skal finne historia om garden på Hjelle.
Førde Historielag er ute med bind 3 i Historia om Førde.
På bokslepp i Førdehuset mandag 21 oktober presenterte dei det siste bindet i denne omgang.
Boka er rikt illustrert med vel 700 gamle og nye bilder.
Her kan du bli med på ei kulturreise i Førde anno 2024.
I boka blir Hjelle omtalt som porten til Angedalen, og har ei kortfatta historisk omtale om Hjelle fram til i dag..
På 1980-90 tallet vart det sett igang et stort arbeid med å samle dei gamle stedsnavna i Angedalen.
Også på Hjelle blei dette arbeidet gjort og seinare systematisert av bl.a. Ragnar Indrebø.
I lang tid hadde han dette på ei eiga nettside, men er no overført til Fylkesarkivet.
Kjenner du navna, og veit du kor henne noken av dei mest kjente stedsnavna på Hjelle er?
Noken av dei du passerer på turen til Hjellestøylen er:
- Langeberget
- Hamrane
- Merkingsmyra
- Kvilesteinen
- Stølskleiva
- Merkekleiva
Andre områder på garden er Høgekleiva - Bøaløa - Holtane
Her finner du oversikten hos Fylkesarkivet
.
Disse gravrøysene er plassert fremst på terrassekanten mot elva, og med ei vid utsikt over dalføret nedenfor. Plasseringen av gravrøysene antyder at de var ment å bli sett fra langt hold i landskapet, og symbolikken bak denne fremtredende plasseringen er betydningsfull.
Studier av slike historiske funn bidrar til vår forståelse av fortiden og kan kaste lys over hvordan mennesker levde og tenkte i tidligere samfunn. Gravrøysene er en del av den rike kulturarven som forteller historier om fortidens mennesker og deres kultur.
Hjellesida har fått tak i dokumentasjon som bekrefter plasseringen av husene på Hjelle for 100 år siden. Den gang sto våningshuset (bolighuset) som tilhørte gården øst for løa. Saarheim, som hadde kårrettigheter på gården, bodde i et nytt hus nord for vegen, omtrent der nedkjøringen til tunet er i dag.
Det er spesielt at det eldste huset, Stabburet, ikke er markert på kartet. Dette kan skyldes at huset ikke hadde innlagt strøm, og at det var Førde Elektrisitetsverk som laget kartet.
Denne dokumentasjonen gir et unikt innblikk i livet og bosetningen på Hjelle tidlig i forrige århundre.
Flere detaljer om familiene, jordbruket og hverdagslivet på gården kan kaste nytt lys over historien.
Dette dokumentet er et viktig skritt i å bevare og formidle kunnskapen om fortiden for kommende generasjoner.
Oppdatering av slektshistoria viser fleire greiner tilbake til Hjelle, og heilt til år 1590.
Den går fra 2 søstre som blei født på Hjelle i 1608 og ca.1615, hhv. Helga og Pernille Hjelle. Herfra kan en følge dei 2 greinene i ca 350 år, til dei igjen møtes gjennom Odd og Olivie Aasen.
Her finner du kanskje ditt navn og veien bakover i tid...