Hjellesida

 

 

Merkedager 

14. april
sommerdagen, sommernatt, sommermål, merkedag 14. april. I no. trad. en førkristen fest som markerer vinterens slutt. Primstaven ble snudd til sommersiden, og merket for dagen var oftest løvtre eller -grein. Dagen ga viktige varsler for hvordan været ville bli.

16. april
Magnusmesse, merkedag 16. april, til minne om Magnus Erlendsson fra Orknøyene som ble kanonisert i 1135. I no. folketrad. ble dagen som oftest kalt tredje-dag sommer, og primstavmerket var en pil, øks eller et halvt kors, tolket som en hakke. Man skulle ofre av grøden denne dagen for å få et godt år.

23. april
Jørgensdag, merkedag 23. april, til minne om St. Georg som led martyrdøden under kristenforfølgelsene på begynnelsen av 300-tallet. I middelalderen skytshelgen for ridderne, i dag forbundet med soldater og speiderbevegelsen. I no. folketrad. var primstavmerket et kors eller en hest, da det ofte ble arrangert rytterturneringer denne dagen. Også vernehelgen for de spedalske. Navnet har blitt holdt levende gjennom tradisjonen rundt St. Jørgens hospital i Bergen.

25. april
Markusdagen, Markusmesse, merkedag 25. april, til minne om evangelisten Markus. I no. trad. ble dagen ofte kalt store gangdag, etter en kat. skikk med å gå i prosesjon rundt den dyrkede marken, bærende på løv, for å sikre avlingen. Primstavmerket var et blad på en kvist, en fjærpenn som symbol for evangelisten, eller en fugl, siden fuglene skulle ha to egg i redet denne dagen.

30. april
Valborgsmesseaften, minnedag 30. april for den eng. prinsesse Walburga. Feiringen av V. var lite utbredt i Norge, men hadde tradisjoner i Sør-Skandinavia og på Kontinentet. Dagen ble regnet som heksesabbat, og man beskyttet seg mot onde makter bl.a. ved å brenne bål denne natten.

1. mai
gaukemesse, merkedag; oftest 1. mai, men datoen for g. varierte rundt i landet. I no. folketrad. het det at man kunne høre gjøken denne dagen, og den ville gi varsler avhengig av himmelretningen man hørte den fra. Primstavmerket var en gjøk eller et dobbelt kors til minne om apostlene Filip og Jacob. Dagen ble også kalt lille gangdag, fordi det enkelte steder var skikk å gå rundt åkrene for å skremme bort onde makter.

3. mai
korsmesse vår, merkedag 3. mai, til minne om at Jesu kors ble gjenfunnet. I no. folketrad var primstavmerket et stort kors. I enkelte strøk av landet begynte man med såing og klipping av sauer, og nordlandsfiskerne satte kursen sydover til Bergen denne dagen.

12. mai
gaukedagen, (av lat. Pancratii Martyris), minnedag 12. mai for St. Pancras. I folketrad. ble det hevdet at denne helgenen kunne bringe frosten tilbake, derfor slapp man ikke buskapen på sommerbeite før etter denne dagen. Noen steder i landet har man hatt de samme tradisjoner som for ? gaukemesse denne dagen.

15. mai
Hallvardsmesse, Hallvardsvaka, hallsok, merkedag 15. mai. Til minne om Hallvard Vebjørnsson fra Lier som iflg. legenden ble drept i 1043 og senket i Drammensfjorden med en møllestein rundt halsen. I kat. tid var dette en viktig helligdag i Norge og på Island. Primstavmerket var en møllestein eller prikker (såkorn), da man var i den beste såtiden i Sør-Norge. Buskapen kunne også slippes ut. St. Hallvard ble dyrket først og fremst på Østlandet, og han er Oslo bys skytshelgen.

18. mai
Eriksmesse, merkedag 18. mai, til minne om den sv. helgenkongen Erik Jedvardsson som ble drept 1160. Primstavmerket var et sverd, et aks eller en krone. Erik regnes som Sveriges skytshelgen.

22. mai
bjørnevåk, merkedag 22. mai. I no. folketrad. var primstavmerket en bjørnefot; det het seg at bjørnen skulle komme ut av hiet sitt denne dagen.

25. mai
Urbanus, merkedag 25. mai, til minne om pave Urban I (222—230). Flere steder i Norge ble dagen regnet som begynnelsen på såtiden. Primstavmerket var et møkkagreip.

3. juni
Rasmusdagen, merkedag 3. juni. Til minne om biskop Erasmus fra Syria som ble drept under kristenforfølgelsene på 300-tallet. I no. folketrad. var primstavmerket et bor, antagelig et torturinstrument knytter til hans død. Dagen ble i Norge også kalt skoklefallsdagen, som siktet til at våronna skulle være ferdig slik at hestene kunne spennes fra skjekene (skoklene).

8.juni
Medardus og Gilardus, merkedag 8. juni, minne om Medardus, biskop i Noyon, død 561. I no. folketrad. kunne primstavmerket være en fiskekrok, som skulle symbolisere innledningen til laksefisket.

9. juni
Kolbjørn med laksen, Kolumbamesse, merkedag 9. juni. Til minne om den irske helgen Columba, som også ble dyrket på Vestlandet og på Island. Kolbjørn er en fornorsking av Columba. I no. folketrad. var primstavmerket en fisk. Denne dagen begynte sommeren, og laksen gikk opp i elvene.

15. juni
Vitusmesse, minnedag 15. juni for St. Vitus (Veit) fra Sicilia, som helbredet keiserens sønn for epilepsi. Skytshelgen for dem som lider av epilepsi, eller "sanktveitsdans". 

17. juni
Botolfsmesse, botsok, merkedag 17. juni. Til minne om St. Botolf, en av de største helgenene i den angelsaksiske kirken. I no. trad. var primstavmerket ofte et kors eller en bispestav. Lagtingsdag over hele landet fra middelalderen, ble enkelte steder regnet som helligdag helt til ca. 1850.

21. juni
sommersolhverv, merkedag 21. juni. I. no. folketrad. var primstavmerket en sol. Dagen har ellers flere av de samme tradisjonene som ? vintersolverv, bl.a at man ikke skulle foreta seg arbeide der noe ble dreid rundt.

22. juni
De ti tusen riddere, merkedag 22. juni. I kirkekalenderen var navnet De ti tusen martyrer, og dagen var viet flere helgener. I no. folketrad. var primstavmerket et timeglass. Dagen ble regnet som sommersolverv enkelte steder.

24. juni
jonsok, Jonsmesse, St. Hans, merkedag 24. juni. Til minne om døperen Johannes'' fødselsdag. I no. folketrad. var primstavmerket for denne dagen en sol eller et timeglass. Dagen ble betraktet som sommersolhverv, og var den viktigste merkedagen i sommerhalvåret. Tradisjonene rundt dagen er ofte mer folkelige enn kirkelige; de kretser om skaping og vern av liv, og kan ha sammmenheng med at feiringen ble knyttet opp mot det hedenske midtsommerblotet.

29. juni
persok, Petersmesse, Peter med gullnøkkelen, merkedag 29. juni. Til minne om Peter og Paulus. I no. folketrad. har primstaven som oftest en nøkkel (Peters tegn), eller en blomst, da legende urter skulle samles denne dagen.

2. juli
syftesok, merkedag 2. juli, til minne om biskop Svithun av Winchester (død 862). I Stavanger bispedømme var primstavmerket gjerne en bispestav, da domkirken var vigd til ham. Ellers ble navneforvanskningen tolket som at man skulle syfte, dvs. luke bort ugress, fra åkeren denne dagen.

8. juli
Kjell fut, Kjell sviebygg, tredjevaka, merkedag 8. juli. Til minne om St. Killian, en irsk misjonær som ble biskop i Würzburg. I no. folketrad. var primstavmerket en ljå, da det kunne være fare for at kornet ville tørke på denne tiden. Dagen faller sammen med Seljumesse til minne om om St. Sunniva som ble dyrket på Vestlandet, og som er Bergens skytshelgen. I Bjørgvin kunne primstavmerket være en krone.

10. juli
Kong Knut, knutsok, Knut med ljåen, merkedag 10. juli. Til minne om da. kong Knud den hellige, død 1086. I no. folketrad. var primstavmerket en krone, rive eller ljå. Slåttonna skulle begynne rundt denne dagen.

12. juli
Kari med riva, merkedag 12. juli. Navnet på dagen hadde forbindelse med arbeidet i slåttonna.

14. juli
midtsommerdag, gamle midtsommer, merkedag 14. juli. I no. folketrad. var primstavmerket ei sol. Tilsvarer 12. januar som midtvinterdag.

20. juli
Marit vassause, Margretemesse, merkedag 20. juli. Til minne om Sta. Margareta fra Antiokia som ble drept under kristenforfølgelsene i 307. I no. folketrad. var primstavmerket oftest et hjul for å symbolisere dødsmåten hennes; dette ble muligens assosiert med en øse. Det kunne også være bokstaven M eller et kors med glorie. M. var den viktigste merkedagen for høstværet, og regn bragte ulykke.

22. juli
Mari stol, magdalidagen, magdalimesse, merkedag 22. juli. Til minne om Maria Magdalena, som etter no. folketrad. var så skattet i himmelen at jomfru Maria tilbød henne et sete der. Primstavmerket var en krone med kors eller et beger.

23. juli
første hundedag, 23. juli. I no. folketrad. varer hundedagene til 23. eller 24. august. Navnet stammer kanskje fra grekernes tro på at Sirius, "Hundestjernen", var årsak til sommervarmen. På Østlandet kalles dagene ofte røtmånen eller røtnmånen (mulig av mty. rode, hund), og man mente at mat hadde lett for å råtne i hundedagene. Over hele landet het det at varmen kunne gjøre hundene gale.

25. juli
Jakob våthatt, Jakobsmesse, merkedag 25. juli. Til minne om apostelen Jakob, som ble halshogd i år 44. I no. folketrad. var primstavmerket et kors, et sverd eller en hatt. Trolig var hatten en pilegrimshatt, men ble tolket som regnværshatt. Regn på denne dagen ville gi en våt høst.

26. juli
Anna, minnedag 26. juli for St. Anna, jomfru Marias mor. I no. folketrad. var ikke dagen avmerket på primstaven, men var kjent i forbindelse med værmerker. Regnet det denne dagen, ville det bli en våt høst.

27. juli
syvsoverdagen, minnedag 27. juli for de syv kristne brødre fra Efesos som iflg. legenden ble forfulgt og innmuret i en hule. Der sovnet de og våknet 200 år senere. I no. folketradisjon het det at slik været var denne dagen ville det bli i syv uker fremover.

29. juli
olsok, Olafsvaka, merkedag 29. juli. Til minne om Olav Haraldsson som falt på Stiklestad 1030. I no. folketrad. var primstavmerket gjerne en øks; "Olavsøks" eller "Olavsbile". Dagen ble feiret i Norge og på Færøyene lenge etter reformasjonen, bl.a. ved bålbrenning og ved å drikke "St. Olafs skål". Var også en viktig merkedag for været; man kunne vente væromslag eller flom.

1. august
Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel, merkedag 1. august. Katolsk minnedag for Peters fangenskap før martyriet. I no. folketradisjon var primstavmerket en nøkkel (St. Peters merke) eller lenker. Det skulle blåse mye denne dagen.

3. august
olsok siare, vesle olsok, merkedag 3. august. Til minne om at Olav den hellige ble tatt opp av sandbakken ved Nidelva i 1031 og flyttet til Klemenskirken. I no. folketrad. var primstavmerket en øks, men mindre enn merket for olsok 29. juli.

10. august
larsok, Lavransvaka, merkedag 10. august. Til minne om St. Laurentius, som i 258 ble lagt på en glødende rist for sin kristne tro. Han er skytshelgen bl.a for yrker som hadde forbindelse med ild og varme. I no. folketrad. er primstavmerket som oftest en rist. Dagen varslet været for vinteren, og slåttonna burde være ferdig.

12. august
Klara, minnedag 12. august for den hellige Klara fra Assisi (død 1253).

15. august
Marimesse førre, Marias himmelfart, vår frue dyre, merkedag 15. august. Til minne om jomfru Marias opptagelse til himmelen. I no. folketrad. var primstavmerket ofte en krone eller kvinnefigur.

16. august
rugsok, rugdagen, minnedag 16. august for St. Rochus, som var skytshelgen for pestsyke og folk med smittsomme sykdommer. I no. folketrad. ble navnet assosiert med rug; denne dagen skulle vinterrugen i jorden.

23. august
Zakæus, 23. august, siste hundedag. I no. folketrad. het det noen steder at regn på denne dagen ville vare i fire uker. 

24. august
barsok, bardonsok, Bertel brytestrå, Berdon bukkekniv, merkedag 24. august. Til minne om apostelen Bartholomeus, som i iflg. tradisjonen ble levende flådd eller halshugget. Han er skytshelgen for fiskerne. Primstavtegnet var en øks, kniv eller et kors. Kniven ble tolket som at det var på tide å slakte bukkene. Dagen ble regnet som første høstdag, og man måtte passe seg for uvær som kunne gjøre skade på kornet.

29. august
Johannes halshogg, vergismesse, merkedag 29. august. Til minne om at døperen Johannes ble halshugget. I no. folketrad. var primstavmerket gjerne et sverd (verge). Ingen måtte bære redskaper for hogst denne dagen.

31. august
Sunniva, minnedag 31. august for St. Sunnivas skrin, som i 1170 ble flyttet fra Selje til Kristkirken i Bergen.

1. september
kvernknarren, eidismesse, merkedag 1. september. Til minne om St. Egidius (død 720). I no. folketrad. var han vernehelgen mot tørke, og man mente at pent vær denne dagen kunne føre til tørke og lite vann på kvernen. Primstavmerket var som oftest en kvernsten.

8. september
Marimesse siare, morsmesse, vår frue siare, merkedag 8. september. Til minne om jomfru Marias fødselsdag. I no. folketrad. var primstavmerket ofte en krone, en "M" eller en sauesaks. Det var en god dag for klipping av sauene.

12. september
fingergullmesse, 12. september, til minne om at en dråpe av Jesu blod i 1165 ble ført til Nidaros i en gullring ("fingergull"). Nordpå ble dette regnet som en god dag for klipping av sauene, og der ble dagen kalt saueklipperdagen.

14. september
korsmesse om høsten, merkedag 14. september, til minne om at Jesu kors ble gjenerobret fra perserne i 629. I no. folketrad. var primstavmerket et kors. Dagen markerte at høsten begynte; kornet skulle være i hus og noen steder var dagen siste bufardag fra setrene.

21. september
Mattismesse om høsten, Mattheusmesse, Mattisdag, merkedag 21. september. Til minne om apostelen og evangelisten Mattheus som led martyrdøden i Persia. I no. folketrad. var primstavmerket ofte en øks, som ble satt i sammenheng med at lauvingen skulle begynne denne dagen.

29. september
Mikkelsmesse, mikeli, merkedag 29. september. Til minne om erkeengelen Mikael. Han ble regnet som hærføreren mot de onde maktene, og i no. folketrad. var primstavmerkene en lur som skulle vekke de døde, eller en vekt som sjelene skulle veies på. Det var en viktig fest- og merkedag, dagen for betaling av avgifter og flyttedag. All buskap og avling skulle være i hus.

4. oktober
St. Frans, merkedag 4. oktober, til minne om Frans av Assisi (1182—1226) som grunnla Fransiscanerordenen. Flere klostre i Norge i middelalderen. I no. folketrad. var primstavmerket et halvkors, fordi dagen ikke ble betraktet som så hellig som dagene med helt kors. Godt vær denne dagen skulle gi godt vær hele måneden.

7. oktober
Britemesse, merkedag 7. oktober, til minne om Birgitta fra Vadstena som ble kanonisert 1391. I nord. folketrad. var primstavmerket en bok eller et hus; begge henspeilet på klosteret i Vadstena. Dagen ble også kalt kåldagen, fordi vinterkålen nå skulle i hus.

9. oktober
Dinesmesse, Deinets dag, merkedag 9. oktober. Til minne om den franske nasjonalhelgen Dionysius. Han var den føste biskop i Paris og led martyrdøden i 286. I no. folketrad. var primstavmerket en fisk, et flagg eller en bispestav. Man ventet sterk vind denne dagen, slik at løvet kunne blåse av trærne.

Copyright © Hjellesida eiges og drives av: Ove Aasen, Hjelle 6811 Førde